«Fiske i bekker og tjern er det fiske mange av oss har vokst opp med. Egentlig er vi mennesker født som jegere, samlere og fiskere, men mange har glemt eller fortrengt det. Hos andre tar jaktgudinnen overhånd – noen ganger til vår store overraskelse. Trangen til å høste er mest sannsynlig en del av overlevelsesgenet vi er utstyrt med. Men fiske er så mye mer enn instinkt og nedarvet kraft. Fiske er det som gir genuin naturopplevelse, som gjør oss til hele mennesker som kan nyte og føle. For meg blir det feil å juble, skrike å skråle i skogen, på fjellet og langs elva. Når deltakere i nymotens TV-serier må utagere i lykkerus over fangsten i håven, så er det noe som vrenges langt inne i sjelen – alt er ødelagt. Fiske er ikke action, fiske er sakte-TV uten andre lyder enn fuglesang og lyden av vind og vann. Jakt og fiske er ærbødighet og takknemlighet for at naturen sjenker gaver av opplevelse. Det gjør naturen til min kirke der jeg aller helst vil ha en stille stund for meg selv. Se insektene klekke, knyte en flue på fortommen, og evne å anrette «måltidet» vakkert blant vakringene der ute.» (Utdrag fra nettredaktørens grublerier over livets mysterier).