Linus Hansen Haugsdal (16) frykter en framtid uten laks i Lågen
Av Solveig Haugan Jonsen Foto: Tom Tveitan
Numedalslågen, som tidligere var en av landets beste storlakselver opplever nok et år med rekordlav oppgang av laks. Laksebørsen viser at det kun er tatt 113 laks og sjøørret i elva på sportsfiske før St. Hans. Det må nærmest skje et under de nærmeste ukene om midtsesongevalueringen skal gi muligheter for videre fiske. Linus Hansen Haugsdal er en av de yngste laksefiskerne i Brufoss. Vi har avtalt å møtes ved elva tidlig en søndag morgen i juli. Linus svinger to-håndsstanga med en teknikk bedre enn de fleste. Han gjør noen kast og speider utover elva. Han drømmer om øyeblikket den sølvblanke ruggen tar flua, men sliter med at drømmen har en undertone.
– Er det noe vi kan gjøre i elva når alle sier utfordringen for laksen ligger i havet?
– Det blir feil å si at fordi fisken har problemer i sjøen kan vi like godt drepe all fisken i elva! Det er synd å se så mye stor fisk tas på land fordi storlaks har bedre gener til overlevelse. Utsagnet om at det ikke er mulig å fiske en elv tom, jeg skjønner ikke det helt, sier Linus. Det er på høy tid at også sportsfiske i Lågen får sterke begrensninger i uttaket. En kan heller ikke bevare en fisketradisjon uten laks. Uttaket må være bærekraftig. Det forutsetter at det gjøres tiltak også i forhold til uttak på flåter og de faste fiskene. Det er ingen som har så gode muligheter til å etterleve restriksjoner på størrelse og gjenutsetting av fisk som flåtene. Det er mye naivitet i Lågen, folk som tror det går mye fisk og satser på at laksen kommer nok!
Det bekymrer Linus at verken grunneiere, eller fiskere flest ser ut til å bry seg nevneverdig om framtida for laksen eller rekruttering av fiskere. Til tross for rekordlave fangster i starten av sesongen ender 99 % av laksen som tas i fryseboksen. Slaktingen av fisk opprører Linus som er en av få ungdommer som bruker all fritid i elva!
Se til andre lakseelver
– Hva kan gjøres av tiltak for laksen i Lågen?
– Uttaket av gytelaks bør begrenses slik det er gjort i en del andre elver. Fisk er ikke et trofe som må vises fram, sier Linus og sukker oppgitt. Jeg setter selv gjerne laksen ut igjen, men får ofte kjeft av andre fiskere når jeg sier det. Yngre fiskere forstår slike holdninger bedre enn de eldre. Når jeg ser hvordan ting er, og hvordan det kunne vært, har jeg lyst til å få til en forandring. Det bør innføres sterke begrensninger i antall fisk pr fisker pr sesong, krav om gjenutsetting av hann- og hunnfisk over en viss størrelse, og at fiske må reguleres gjennom sesongen avhengig av vannstand. Fisket bør stoppes i høler som er oppgangshinder ved høy vannføring, og det bør settes begrensninger i forhold til kroker og tyngde på søkker. I andre elver settes også fisk tatt på mark ut igjen, noe som av mange anses umulig i Lågen. Forsvarlig gjenutsetting kommer kun an på fiskemåte og motivasjon til å gjøre det – også når det gjelder markfiske!
Sjø-ørreten er euforisk
Linus elsker å fiske og landet sin første sjø-ørret på sluk hjemme i Langangen 8-10 år gammel. Bestefaren viste han litt kasteteknikk og kjørte han rundt, men Linus betrakter seg selv som selvlært. Han ønsker å lære og finne på ting selv. Etterhvert tok sjøørretfiske helt av. Ofte fikk han fisk nesten hver gang han var ute. Med få unntak ble sjø-ørreten sluppet ut igjen. Linus holder gjerne et engasjert foredrag om «den euforiske sjø-ørreten», om forvaltningstiltakene og fredningssonene i fjorden som har gitt resultater! Steget videre kom med deltakelse på Camp Villaks på Brufoss som 13 åring. Her tok han sin første laks, en 4 kg’s fisk på mark. Linus var den eneste av deltakerne som fikk fisk under «campen» det året. Premien var kurs i 2-hånds fluefiske med Tore Flåten. Teknikken satt fort og i fortsettelsen ble det kun fluefiske med en-hånds etter sjø-ørreten hjemme i Langangen. En ettermiddag etter skolen tok han 7 sjø-ørret på flue. De to største på 1 og 2 kg. Alle ble satt ut igjen med unntak av en fisk på en halv kilo som han tok med hjem. Fluene han bruker har han selvsagt bundet selv.
Forkjærlighet for Brufoss
Fra deltakelse på Camp Villaks var vegen kort til instruktørjobb på «campen» og årskort i Brufoss. Konfirmasjonspengene ble brukt til innkjøp av campingvogn! Fra 1. juni behøver ingen å spørre hvor unggutten fra Langangen er. Når han ikke fisker binder han fluer, eller slår av en prat med andre fiskere han møter langs elva. Det kan gå flere uker mellom hver gang han møter noen under 25 år med fiskestang langs elva. Dette og den årlige tilstandsrapporten for villaksen gir grunn til bekymring. Linus har dårlig samvittighet for å fiske, men klarer ikke å la det være som han sier. Han beskriver morgenstemningen ved elva, står gjerne opp før fuglene, og får med seg soloppgangen på Vabrottet. Morgendisen over elva er magisk. Det letter en flokk med ender. Fuglene synger i flerstemt kor i tretoppene. Her er han ofte helt alene. Han trives med beveren som tilskuer når flua flyter sakte over strømmen.
Bildet: Linus Hansen Haugsdal trives ved Brufoss, morgentimene ved elva og duvende blomsterenger i kulturlandskapet. Foto: Tom Tveitan
Lot laksen gå
Linus ser tilbake på fjoråret. En sesong med mange fiskedager og langt mellom fiskeopplevelsene. Mot alle odds ble det åpnet for fiske igjen etter en periode med lite vann og høy temperatur i elva. Utover i august hadde gytefisken nådd de viktige gyteplassene ved Kallebergøya og Vabrottet, kjent som «rød sone» på Brufoss hvor det kun er tillatt med fluefiske. Linus var en av de heldige som hadde sikret seg kort. Lengselen etter nærkontakt med laks på flue var stor. Valget falt på den selvbundne flua «Vabrottet», fra Tom Tveitans kulturlandskapsserie – et lite kunstverk sammenlignet tradisjonelle fluemønstre. Linus hadde sett flere fiskekompiser kjøre stor laks på flue de siste dagene. Det var spennende, men samtidig vondt å se rogn-tung fisk dratt på land med så lite fisk i elva. Han hadde bestemt seg, og så; bang! Der satt laksen. Han kjente pulsen helt opp i halsen. Etter flere ut-ras og minutters stillingskrig ble fisken villig med inn mot land. Han visste han ville få kjeft, tok et bilde og lot laksen gå. Mistet under landing ble det sagt…
Bildet: Linus svinger to-håndsstanga med en teknikk bedre enn de fleste. Foto: Tom Tveitan