Drømmenes land

Søken etter The Complete angler i ulike utgivelser

Reisebrev fra Tom Tveitan i Liverpool 5.juni 2025

Siden mine guttedager med fluestang har the complete angler fulgt med meg. Her finnes det muligens en form for dannelse i mitt fluefiske, det er en bærende tone her – som på en måte renner med mitt blikk over strømnakken. Også stor glede i det å bevege seg i det hele.

Nei, aldri en sommer uten the Complete angler. Så oppdaget jeg noen aktuelle kandidater til å ta med seg i sekken fra Liverpool. Alltid noen spennende utgaver å ta med seg, ikke dem kostbare til en hver tid. Den her var flott etter mitt syn.

Introduksjon til Tom Tveitan og Kverndammen

Tekst: Solveig Haugan Jonsen

Jeg møter Tom ved bindestikka en varm sommerdag i Juli. Det er første møte med fluebinderen som raskt lar meg ta del i sitt univers. Tom har lovet å vise meg sin nye serie laksefluer med inspirasjon fra kulturlandskapet. Fluene har fått navn som «Slåttekar, Myllarguten, Ljåen og Hulda». Han inviterer meg inn i den lille hytta i hagen, bygd med gamle materialer fra en låve. Åkerlandskapet rundt hagen er badet i sol og en flokk med kuer har lagt seg for å tygge drøv i skyggen. Tom har pause fra laksefiske etter flere dager med nedbør og flom i elva han elsker høyest av alle  – Numedalslågen. Han er kanskje ikke den typiske sportsfisker’n jeg kjenner; hvor verdien ofte måles i det å få fisk. Jeg får en leksjon i at fiske like mye er elva, opplevelsen av naturen, gleden ved å «kle på seg fluestanga, og la det hele flyte av sted med strømmens duvende hastighet», som han poetisk beskriver sitt fiske. Det er dette som ligger Tom sitt hjerte nærmest. Samtidig kjenner han hver stein i elva, han vet hvor strømmen går, hvor fisken står og hvordan flua skal presenteres for å pirre fiskens oppmerksomhet.

Besøket som skulle handle om å kjøpe et par laksefluer ender opp som en reise til det estetiske fluefisket. Tom forteller at fluebinding var noe av det første seriøse han gjorde og det ble hans måte å uttrykke seg på før fotografering ble en del av det. Han ble inspirert av Fluefiske i Norden, et tidsskrift som tidligere var alt annet enn det tekniske fluefiske vi ser i dag. Bladet ble laget av folk med innlevelse i fluefiske og sans for det estetiske. Akvareller av fisk, fluer og vakker natur prydet sidene. Tekstene tok leseren med på en reise til strømmene i elva og de bortgjemte tjern i skogen. Tom hadde også inspirasjon med seg fra det skrevne ords mesterverk som The Compleat Angler av Izaak Walton og Salomon Fishing av Hugh Falkus. Sistnevnte gjorde laksefiske til kunst! Tom anbefaler også bøker skrevet av Peder W Cappelen, kanskje de beste bøkene om natur og friluftsliv som noen gang er skrevet på norsk. Videre trekker han fram bøker av Svend Saabye, Rolf Smedmann og Preben Torp Jacobsen som viktige inspirasjonskilder. De viktigste lakseflua er Lady Caroline og March Brown, fluer i jordfarger, men han er også glad klassiske laksefluer som Jock Scott og Rusty-fluene. Jeg forstår raskt at Tom elsker bøker, malerier og musikk. Han er brennende opptatt naturens mangfold, av kulturlandskapet og ikke minst av slåtteengene, blomstene og insektene som er grunnlaget for alt liv. Han forteller om de fargerike slåtteengene, og om livet rundt slåtten på landet. – De blomsterrike engene har en egenverdi som noe positivt og vakkert, og de frambringer gode minner for mange. Da er det sommer, og «Slåttekar’n», det er meg, sier Tom. Navnet på en av fluene i serien falt derfor på plass helt av seg selv. Slåttekar’n er ei nydelig flue bundet av fjær og ull i gule og grønne nyanser med inspirasjon fra slåtteenga. Et lite kunstverk, eller kall det gjerne et smykke, men som likevel oppfyller alt det som skal til for å terge laksen til hugg. – Hensikten med navn og fargevalg er å gi fiskeren godfølelsen for fluevalget sammen med fluestanga. Tom er tydelig på at design av fluer er så uendelig mye mer enn å binde en flue som trigger fisken og går godt i vannet. Det handler like mye om at fluebindingen formidler en kulturtradisjon og er et kunstnerisk uttrykk. Ideen om kulturlandskapsserien har han båret på i årevis og etterhvert har det hele blitt et lite univers – Kverndammen! Nyt fluene, materiale og produktene nedenfor. Alt er signert Tom Tveitan.

Myllarguten

Ingen tvil om at Myllarguten er det bærende element i kulturlandskap serien. Dere ser likheter ikke sant med en hardingfele. Kanskje ikke så spennende, men det egentlig navnet på Myllarguten, er Torgeir Augundsson. Når han var i Bergen på bondestova et av da tidens utesteder, kom tilfeldigvis Ole Bull forbi. Der spilte denne telemarkingen vakre Slåtter, som fikk Ole til å invitere han hjem til sitt hjemstedet Valestrand. I Norge hadde vi stort ønske om nå ut i kulturelle kretser i verden rundt midten av 1800 – tallet og utover, med navn som Ibsen, Wergeland, Ole Bull, Tidemand og Gude. Vi var der kulturelt på sett å vis, men var ikke til stede i den dannelsen Engelske fluefiskere oppdaget i våre vassdrag. Selv om fluefiske tilhørte den etablert eliten på denne tiden var ikke dette noe som ble oppdaget av oss. Vi elsket den nasjonale romantisk naturen, men ikke å svinge fluer over på den andre siden. Hvorfor? Var fangst en nedarvet kulturarv fra sanke samfunnet som kun ble sett på som en nødvendighet for mat på bordet.

 

 

Kweldi

Kweldi er en ny flue av tubefluer i serien kulturlandskap. Denne flua har elementer fra en svært populær flue i Numedalslågen spesielt rundt lorde tiden, men også i moderne tid; BLUE DOCTOR. Navnet på tuben Kweldi er det eldste navnet jeg kjenner til på tett stedet Kvelde nær Holmfoss, som er meget populært lakse vald i Lågen. Kvelde stammer fra der elven gjør en kveil. Ikke så mange fluer med blått i ved Lågen, men at blått fanger i Lågen… Som skaper av flue mønstrene i kulturlandskap serien blir det sikkert noen små justeringer her også etterhvert, men hovedelementene blir slik dem er. Kan røpe noe av materialene her; pels krage fra Norrøna, lillabrun elg, vinrød fasan, naturlig fasan, Kingfisher blue hane, metallisk blått broderi garn, hår forlenger flash Rød /Gul, påfugel, ekte silketråd, broderitråd sølv i forskjellige tykkelse, brun norsk farget rev, selvlysende antron gul, mohair Kingfisher blue dubbing, Perlehøne hackle, den nødvendige harpiksvoksen. Lykkelig fluebinding.

 

 

Hella

Er det eldste navnet på fiskeplassen Hukstrøm, en aktet fiske strøm ved Brufoss ovenfor Svarstad. Blant laksefiskere var det vanlig å bruke Svarstad berga engang på 70-tallet. Hella betyr en større grunne, kan betraktes synlig nesten midt i elven, elven gjør en tydelig duvende bølge her. Mønstre bygger på Jock Scott som var svært populær på slutten av 70-tallet ved Brufoss valdet. En flue vi alle fluebindere ble målt opp i mot den gang. Kunne vi binde den i høvelig utgave var vel svenneprøven bestått som svært ung fluebinder. Om jeg besto den…. Med Jock Scott startet det hele i Brufoss for min far. Jeg har valgt å lage en improvisert utgave i en tubeflue som svømmer svært godt. Hella inngår kulturlandskap serien fra Lågen.

 

 

 

Fossegrimen

Fossegrimen er et overnaturlig vesen/vette som lever under fosser, elver og stryk. Banan er en farge som går igjen i sensommers fluefiske etter laks. Banan toner har vist seg å inneha overnaturlige evner ute ved strømnakken. Halen er vinrød. Fasan 2 lag + badger hackel. Under vinge kanin. Lyse brun butt. Axxel flash i halve kroppen. Gul ull dubbing siste halv del, spunnet i dubbingløkke for ekstra liv. Se den i solen, et fantastisk spill i farger, litt som insektene i solen. (Bildene viser dessverre ikke helt riktig fargegjengivelse).

 

 

 

Slåttekar

Denne flua har sitt utgangsounkt i den viktige slåttengen. Som gir liv og røre i kulturlandskapet langs våre vassdrag, også en hyllest til slåttekara som skapte fest og liv i bygdene…

Slåttekar inngår i serien kulturlandskap som nå består av følgende mønster; Myllarguten, Kweldi, Hella, Fossegrimen, Slåttekar, Springar, Ljåen, Legga, BD Vabrotte, Stakkaren, Drengr, Tanum Hitch og Hulda.

 

 

 

 

Kverndammenserien, del 1

Er ikke helheten det vi hele tiden søker i vårt fluefiske, den drømmene noen av oss så som barn med flue, dupp eller mark. Nå ligger disse minnen der som en slow motion film. Noe som ikke er, men samtidig er der. Der selve reisen til, ofte har like mye verdi. Kverndammen er en reise til det nærmest enkle fluefiske eller det litt lengre. Det imaginære fluefiske ligger der hele tiden å lurer over det hele.